Vi skriver januar 2021 og hilser det nye året velkommen. Sjelden har vel et år hatt så mange forventninger knyttet til seg allerede lenge før start! Selv om det kan ta litt tid før alle ønskene innfris, er det fint å møte januar med både pågangsmot og optimisme OG antibac og munnbind, siden det ene dessverre ikke utelukker det andre helt enda.
Med januar kommer en ustyrtelig trang til å dra på skattejakt og gå på loppemarkeder igjen. Men det store spørsmålet er: Blir det loppiser i år? Det er lov å håpe, her hjemme krysser vi alt vi har av tær, fingre og poter!
Siden jeg var litt slapp med oppdateringer her på nettsiden min i fjor, tenkte jeg å dele noen av 2020s vintagehøydepunkter med dere. Rett og slett en gjenbrukskavalkade, tilbakeblikk istedenfor trend forecast (det kan vi heller ta litt senere). Er dere med? YES! Da ruller vi i gang. Jeg tar for meg måned for måned, jeg starter iallfall med januar og ser hvor langt jeg kommer, he he. Har så vanvittig mange bilder liggende på mobilen.
Forresten har jeg som nyttårsforsett å skrive oftere her på “bloggen”. Jeg er egentlig ikke så opptatt av nyttårsforsetter, for meg er heller august den tiden på året der jeg føler meg ekstra kreativ og får mange nye ideer. Når sommeren er over og det går mot høst, da er jeg klar for å gyve løs på nye ting. Kanskje det henger igjen fra da jeg var liten og var spent på skolestart, et nytt kapittel i livet osv. I januar er jeg i stedet lei av mørke og kalde dager, jeg teller heller ned til lysere tider og den første vårdagen, 1. mars. Men siden jeg fikk slappet så godt av i juleferien, kjenner jeg faktisk på en aldri så liten “ny start”-gnist inni meg nå, til tross for at det er vinter ute. Og det er fint, for 2021 skal by på noen veldig spennende greier, det vet jeg – og jeg gleder meg sånn til å fortelle og vise dere hva jeg blant annet jobbet med på si i hele fjor! Men tilbake til gjenbruk, la oss ta en titt på noe av det som skjedde på vintagefronten hos Tidstypisk i januar i fjor.
2020 startet med et svært ryddig sofabord og en bukett friske, fargerike tulipaner. Den lyserosa vasen i art deco-stil solgte jeg i vintagebutikken min like utpå nyåret. Ellers er stua vår full av fargerike bruktfunn fra tidlig 1900-tall og frem til i dag.I starten av januar gikk vi på kafé med den største selvfølge, totalt uten bekymringer knyttet til om folk holdt god nok avstand, om de hostet, klemte hverandre, brukte munnbind og så videre. Kommer vi noen gang tilbake dit, tro? Jeg ble iallfall invitert med på afternoon tea av min venninne Kjersti. Benyttet anledningen til å innvie en ny for meg 80-tallsblazer med skikkelig skulpturelt snitt, sjekk de ville skuldrene! Jakken er et skikkelig statement piece i min garderobe, I love it! I denne jakken føler jeg meg helt uslåelig, det er som å ta på seg en brynje, jakken gjør underverker for selvfølelsen, he he. Beltet, som er vintage Balmain, ble mitt for en tier på et eller annet loppis. Foto: Kjersti P. Skar StaarvikJanuar bød på flere fine, gamle møbler i vintagebutikken min, som dette snertne barskapet i teak av danske Henning Korc. Det er fra 50-60-tallet. Elegant og minimalistisk design gjør at skapet oppleves som et klassisk og moderne møbel som passer mange ulike stiler også i dag.Norsk design fra 70-tallet: Jeg rakk akkurat å ta bilde av stolen Stressless Junior fra Ekornes hjemme i stua før den ble solgt i vintagebutikken. Stolen var opprinnelig tenkt som et tenåringsmøbel da den ble formgitt i 1976 av møbeldesigner Jan Erik Lindgren. Ganske artig med de bena, sant?En vanlig januardag hjemme: Daybeden i gangen fikk selskap av en gammel, vevd pute, som jeg fant på en gjenbruksbutikk. Stort sett alt vi innreder med hjemme er bruktfunn, det meste er norsk og skandinavisk design. Jeg liker derfor å kalle stilen vår skandinavisk vintage. Kattebildene og kelimteppet er fra loppis, den rosa Ikea PS-vasen og Ikea-dagsenga er begge fra Finn.
Med januar kommer også dagslyset sakte, men sikkert tilbake. Jeg fikk tatt noen bilder av vintageklær jeg solgte i Tidstypisk-butikken, som denne stilige 90-tallsblazeren i rutete ull. Sjekk knappene, så kule! I tillegg til jakken hadde jeg et matchende skjørt. Drakten ble splittet opp slik at plaggene solgt hver for seg, husker jeg. Fremover i 2021 har jeg dog tro på at vi vil se mer av hele drakter også. Tenk Diana i The Crown og Vivian (Julia Roberts) i Pretty Woman. I dag styler vi jo uansett antrekkene annerledes enn den gangen disse plaggene var nye, så klærne vil føles trendy og moderne.Perle og Solan i #kattenskvalitetskontroll var svært nysgjerrige på de fine speilbordene jeg solgte i butikken for et år siden. Jeg tar ofte bilder av varene jeg selger her hjemme i stua. Da kan jeg late som at jeg eier tingene selv en ørliten stund. I tillegg får jeg vist de gamle møblene og pyntetingene i et ordentlig interiør, ikke bare på standard hvit bakgrunn.
Jeg dro på nok en innkjøpsrunde, denne dagen endte jeg opp med flest ting til eget klesskap. Det er ikke ofte det dukker opp så mange fine merkelapper, så her hadde jeg flaks! Et ekte Hermes silkesjal til 20 kroner er jo sånt man bare drømmer om. Men går man ofte nok på skattejakt, vil man til slutt være heldig. Man vet bare ikke hvor eller når, så man å være tålmodig, lete og lete. I tillegg fant jeg en vintage YSL-blazer i sort ull til Audun, samt et fint Pierre Balmain-slips, som ble solgt i Tidstypisk-butikken. Gjenbruk, altså! Husker jeg levde lenge på disse funnene.I januar fikk jeg beskjed om at Tidstypisk måtte ut av lokalet jeg leide i Østre Aker vei på Veitvet. Der jeg hadde hatt lager og verksted de siste par årene. Litt stress å måtte finne et nytt sted, men samtidig var det kanskje nettopp det jeg trengte: Et lite spark bak slik at jeg endelig kunne realisere drømmen min om en ordentlig vintagebutikk, ikke bare nettbutikk, som Tidstypisk stort sett hadde vært siden oppstarten i 2017. Siden møbellageret var ganske fullt, var det bare å brette opp ermene og få ferdig så mye som mulig før flyttingen. Jo færre flyttelass, jo bedre. Audun og jeg fikk blant annet festet nye elastiske gjordebånd på en gammel dagseng populært kalt “Benken” av Karl Edvard Korseth for LK Hjelle.På verkstedet ble det full fart, her holder jeg på med å pusse et bord. Arbeidsantrekket er lysår unna vintage Hermes og YSL, som dere ser. Det er ikke bare bare å finne et bra butikklokale her i byen når man driver en bitte liten bedrift for seg selv. Stort sett er husleia for dyr, lokalet for stort eller for lite, uten parkering osv. Ikke rart jeg ble litt stressa da jeg plutselig måtte ut på jakt. Men noen måneder tidligere hadde jeg tilfeldigvis merket meg at det lå et ledig lokale i Sinsenterrassen 10, altså midt på Sinsen i Oslo. Det hadde stått tomt veldig lenge, og da jeg undersøkte var det fortsatt up for grabs. Hurra! Det var rimelig slitent og møkkete, men potensialet var stort og husleia overkommelig, så lenge vi selv kunne ta jobben med å pusse opp rommene. Lokalet var akkurat passe stort, med egen parkeringsplass (et must når man driver med møbler) og fin, sentral beliggenhet. Men mer om butikken og det nye lokalet i neste innlegg.
