Jeg fortsetter oppsummeringen av gjenbruksåret 2020, og nå er vi kommet til februar. Fortsatt var det vanlig hverdag, Audun dro av gårde på jobb hver morgen, mens jeg vekslet mellom magasinjobbing på hjemmekontor, innkjøpsrunder, fiksing av gamle møbler, og rydding og pakking på lageret osv. Jeg gledet meg sånn til vårens første loppemarkeder, telte ned til vår, fuglekvitter og grønne museører på trærne.
Jeg dro på shopping (i bruktbutikker, så klart) og fant blant annet en superfin, lang vintagekjole fra 70-tallet på Uff. Kjolen er inspirert av 30-tallet, er det ikke rart hvordan vi alltid ser tilbake og henter inspirasjon fra det som har vært? Sånn er det jo i dag også, nå er 1980-90-tallet hot både innenfor mote og interiør. Det er det nok ikke mange som skulle trodd for bare noen få år siden, men trender går som kjent i sirkler. Jeg rakk akkurat å bruke kjolen på en bursdagsfest før landet stengte ned. Jeg handler svært sjelden nyproduserte klær, foretrekker heller å lete etter fine vintage- og secondhandkjoler, bluser og jakker jeg kan bruke til hverdags og fest. Det vil si, så ofte på fest er jeg dessverre ikke, selv om klesskapet mitt er klart for ball når som helst. Kanskje jeg skal arrangere et skikkelig fancy vintageball når covid er over? Det hadde vært SÅ gøy! Enn så lenge prøver jeg å bruke de fine kjolene mine til hverdags, når jeg er på jobb i vintagebutikken min, for eksempel.Årets første og siste flytur gikk til Bergen. Jeg var nemlig invitert til å holde et foredrag om Tidstypisk, gjenbruk og vintage på en videregående skole. Det var skikkelig stas, og elevene var overraskende engasjerte. Burde så klart tatt toget av miljøhensyn, men det får bli neste gang. Foto: @hyggemyDette flotte og skreddersydde 60-tallssettet i kremhvit linblanding, vi snakker kjole, skjørt og jakke, la jeg ut for salg i butikken. Det er noe helt spesielt med slike vintageklær, både med tanke på kvalitet og snitt. Har du et favoritt-tiår? Selv er jeg glad i å mikse og matche klær fra ulike tiår, og bruker gjerne gamle og nye plagg sammen. Selv om hvert tiår har noen karakteristiske kjennetegn stilmessig, vil det alltid være flere snitt og typer plagg å velge blant fra samme periode. Du må bare lete og prøve så mye du kan, så vil du finne din vintage-/second hand-stil!Se, det fine flettemønsteret! Disse danske spisestuestolene i furu og flett ble solgt i butikken. Stolene er fra 80-tallet, stødige og solide. Dette er møbler som minner meg om barndommen, det er mye nostalgi og minner i gamle ting, altså!Før covid-19 tok over, ble det ukentlig arrangert ombruksdager på gjenbruksstasjonene her i Oslo. Det vil si at man kunne hente ut gratis ting som andre hadde kastet/levert til ombruk. Arrangementene var tidvis kaotiske, masete og nokså ukultiverte (alt som er gratis får jo frem det verste i folk, ha ha), men samtidig elsker jeg jo en god skattejakt, så jeg troppet opp hver uke. Noen ganger gikk jeg tomhendt hjem, andre ganger kunne jeg fylle Ikea-bagen med fine antikviteter, kunst og keramikk. Blant annet forbarmet jeg meg over denne vakre, franske Lalique-skålen, som sto og ventet på ny eier. Tenk at noen ville hive denne! Stettskålen er vintage fra ca. 60-tallet og signert under. Nå står den med sukkerbiter i på kjøkkenet vårt.Gamle lamper er gøy! Jeg pleier å anbefale at man starter med en fancy vintagelampe dersom man er ny på gjenbruksinnredning. Lampen blir et sukkertøy for øyet og spriter opp interiøret, uten å kreve at du gjør en full stilforandring. Denne stålampen fra 50-60-tallet hadde så fin og rødlakkert skjerm, ikke rart den ble solgt fort.Dro på innkjøpstur og kom hjem med denne dekadente samlingen: Et italiensk sofabord i marmor og messing fra 60-70-tallet, statue på marmorsokkel fra 50-tallet samt et par gamle lampetter i messing. Alt var til salgs i butikken.Vintageklær må i blant repareres. Denne kjolen har jeg arvet av mamma, som igjen fikk den av sin søster på tidlig 80-tall. Den er så søt, jeg liker volangene og lommene. Et par små hull i sidesømmene ble raskt fikset med nål og tråd, jeg må bare orke å sette meg ned og gjøre jobben. Men det er jo så mye bedre enn å hive og kjøpe nytt – sånt slutter vi med i 2021!Før- og etterbilder av den fantastisk stilige lenestolen Rock’n Rest av Rastad og Relling. Dette er en norsk designklassiker fra 50-tallet, produsert hos Arnestad Bruk som lå på Vollen i Asker. Stolen er i dag spesielt ettertraktet på grunn av det fancy designet, armlenene ser litt ut som vingene på et fly ready for takeoff. I tillegg er det nydelig komfort, stolen har vippefunksjon og kan lenes bakover. Fotskammelen kan justeres i to høyder. Denne utgaven er i mahogny, et treverk som er enda mer glødende og med mer spill enn teak, selv om brunfargen er nokså lik. Selve stolrammen trengte dog restaurering. Audun fjernet gammel lakk, limte, pusset og lakket på nytt. Tidkrevende og møysommelig jobb, men du verden så fint det ble. I tillegg var det behov for både ny stopping og ullstoff, og det sørget en møbeltapetserer for. Vi trekker ikke om slike lenestoler selv, det må en proff til for å få et bra resultat. Kunden valgte selv farge på stoffet, som er Amdal fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk. SÅ fint!Jeg skrev under kontrakten og fikk nøklene til det nye butikklokalet i Sinsenterrassen 10. Det hadde stått tomt i et par år og var helt utrolig møkkete, støvete og slitent. Men potensialet var stort, det skulle ikke mye til for å heve det hele mange hakk. Frem med lasermåler, malingskart og tapetprøver, jeg var såå gira, tenk at jeg skulle ha min egen ordentlige butikk! Det er gøy med nettbutikk også, altså, bevares – men det er liksom noe eget med en butikk folk kan gå inn i sånn på ordentlig. For et år dette skulle bli! Alt man ikke vet på forhånd osv., men det er jo like greit. En annen ting vi ikke visste på dette tidspunktet, var at det skjulte seg en aldri så liten skatt under det kjipe laminatgulvet, nemlig det originale flisgulvet fra 1935. Da bygården sto ferdig på midten av 30-tallet, huset det rommet dere ser her på bildet manufakturforretning. I rommet ved siden av, ved døråpningen der Audun står, var det bakeri. Tenk så hyggelige gater det var den gangen. Alle handlet lokalt og kortreist, uten å tenke så mye over det.Så begynte det morsomste med hele flytteprosessen: Bestemme innredning, finne tapeter og farger til Tidstypisk-butikken. Noe av det jeg er opptatt av i Tidstypisk er å vise hvordan man kan innrede med gamle ting hjemme hos seg, uten at det blir museumsfølelse. Du trenger absolutt ikke kjøre en stil fullt ut selv om du henter inn noen gamle møbler. Det gjør jeg ikke selv heller, det er ikke min stil. Mitt mål er at butikken skal oppleves litt som å komme hjem til noen. Selv om vi selger en del norske og skandinaviske designmøbler, ønsker jeg ikke at butikken ser ut som et eksklusivt galleri, de færreste har det jo slik hjemme. Heldigvis, må jeg si- for man skal jo innrede for seg selv, ikke for å ha ting på utstilling.
