Hva er forskjellen på vintage, retro og second hand?

Det er lett å gå seg vill i jungelen av begreper som brukes om gamle, brukte ting. Fancy ord brukes om hverandre, noen ganger av uvitenhet, andre ganger for å få noe til å virke mer eksklusivt eller kostbart enn det faktisk er. Når du kjøper og selger på Finn eller Tise vil du for eksempel se at visse begreper går igjen, selv om det ikke nødvendigvis stemmer overens med det som selges. Da gjelder det å ha kunnskapen i orden slik at du selv lett kan skille skrot fra skatt. Her kommer en begrepsavklaring som gjør det enklere å kjøpe og selge brukt:

Second hand:
Alt som har hatt en eier før deg kan beskrives som second hand, enten du er den andre, tredje eller fjerde eieren av gjenstanden. Det vil si at en H&M-genser kjøpt i forrige uke, eller en fem år gammel Ikea-stol, blir second hand i det gjenstanden skifter eier. Begrepet brukes stort sett om masseproduserte ting fra 1990-2000-tallet og frem til i dag.

Vintage:
Dette ordet kan oversettes som “fin, gammel årgang”, og det sier noe om håndverket, designet, kvaliteten og materialene som er blitt brukt. Begrepet er vanlig å bruke om årgangsvin av ekstra god kvalitet. For at noe skal være vintage må det være minst 30 år gammelt, det må også være et kvalitetsprodukt, ofte litt eksklusivt, og inneha egenskaper som er tidstypiske for sin tid, enten det er snakk om materialer, snitt eller design og form. I dag brukes vintagebegrepet om unike, flotte plagg og tilbehør fra 1920-1980/90. Vintageplaggene er gjerne håndsydde/skreddersydde og i bra stand, i gode materialer som lin, silke, fløyel, ull, bomull, men også i tidstypiske materialer som rayon (som kjoler fra 1930-40-tallet). Vintage brukes også om interiør, da med samme kriterier som klær.

Antikvitet:
Opprinnelig et begrep for å beskrive gamle ting fra nettopp antikken (gresk/romersk). I dag brukes det om gamle og verdifulle kunst- og bruksgjenstander. For at en gjenstand skal være antikk, må den være minst 100 år gammel samt inneha visse kvaliteter. Prisene på antikviteter har variert mye opp gjennom, avhengig av hvilke stiler og trender som har vært moderne – og hva folk samler på. De fleste har en oppfatning av at antikviteter kan være kostbare, nettopp fordi det er gamle, sjeldne ting. Samtidig har jeg sett mange eksempler på loppemarkeder og gjenbruksbutikker som fortsatt tror de kan få mye penger for en gammel rokk eller et snirklete symaskinbord, fordi slike gjenstander var populære på 1980-og 90-tallet. Bondeantikviteter er imidlertid sakte, men sikkert på vei inn igjen i innredningen igjen, lite er så vakkert og levende som gamle, ubehandlede tremøbler med mye patina. Det behøver ikke å være rosemalte boller, altså.

Retro:
I utgangspunktet et ord brukt om nyproduserte gjenstander laget i 1950-60-70-tallsstil. Altså nye kopier/etterligninger av en viss stil, kultur og mote. I dag bruker mange begrepet om originale gjenstander fra den samme perioden. Det kan dog fort skape misforståelser ved kjøp og salg. Selv unngår jeg å bruke begrepet nettopp av denne grunn. I tillegg opplever jeg at ordet er nokså ladet, litt sånn elsk-hat, da retrostilen, slik den presenteres i dag, fort kan tendere mot kitsch.